Selv om mildere vintre kan være gunstig for mange hjortedyrbestander, vil trolig varmere somre med endret nedbør stresse dyrene mer og drive bestandene nordover.
Les hele saken på NIBIOs nettsider.
NIBIO-forsker Hilde K. Wam er med i en europeisk forskningsgruppe som har sammenstilt 20 års forskning på hvordan klimaendringene sannsynligvis vil påvirke hjortedyr som lever i Europa, Asia og Nord-Amerika.
Forskningsartikkelen er basert på en analyse av 218 vitenskapelige studier. Den gir en oversikt over hvilke globale trender man kan se når det gjelder hvordan klimaendringer påvirker fysiologien, atferden og populasjonsdynamikken til de hjorteviltartene som lever helt eller delvis i boreal og temperert skog på den nordlige halvkule.
Elg, rådyr og hjort er alle kjente arter i Norge, men forskerne har også sett på studier av dåhjort, skogsrein, sikahjort, wapiti, hvithalehjort og mulhjort (svarthalehjort).
Klimaendringer påvirker hjortevilt på svært mange nivåer
Temperatur, nedbør, snøforhold og ekstremvær. Det er en rekke værfaktorer som direkte påvirker dyrelivet. For viltforvaltningen er det viktig å vite hvordan slike værfaktorer påvirker dyrenes fysiologi, bestandsstørrelser og utbredelse.
– Det begynner med hvert enkelt dyr, forklarer Wam til nibio.no.
– Når flere dyr blir påvirket, får det effekter på de lokale bestandene og etter hvert arten som helhet over større områder. Når dette pågår over noen generasjoner blir endringene manifestert i dyras genetikk, og til slutt blir de en del av selveste evolusjonen.
Det viktigste forskerne har funnet ut er at endringer i sommerværet trolig vil ha mer å si for framtidas hjortedyr enn endringer i vinterværet. Det vil også være store forskjeller avhengig av hvor dyra befinner seg på den geografiske gradienten fra sør til nord.
Klimaendringene kan føre til at hjortedyrene endrer adferd
Hvis de lokale forholdene ligger til rette for det kan enkelte hjortedyr selv begrense de negative effektene av et varmere klima.
– Dette kan de for eksempel gjøre ved å tilbringe mer tid i andre deler av landskapet enn de normalt har gjort, eller ved å justere når tid på døgnet de er aktive. Elgen kan for eksempel tilbringe mer tid på myr eller i eldre skog for å kjøle seg ned. Det er derfor viktig at dyras leveområder rommer nok av alt det de trenger for å tilpasse seg, understreker Wam.
– Det er vanskelig å si eksakt hvordan fremtidens klima blir og hvordan dette vil påvirke hjorteviltet. Vår artikkel gir på ingen måte fasitsvar, men så langt er dette den største sammenstillingen av kunnskap vi har om hjortevilt med relevans for Norge, avslutter Wam.