Flere organisasjoner hadde nylig et møte med Landbruks- og matdepartementet om en eventuell norsk innlemmelse av EUs forordning om restaurering av natur.
I etterkant av møtet sendte NORSKOG, Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag et felles brev til Statsministerens kontor, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementets rettsavdeling.
– Våre organisasjoner ser det som viktig å restaurere forringet eller ødelagt natur der det er behov for det. For å oppnå en mest mulig målrettet og effektiv innsats for naturrestaurering i Norge, må det tas utgangspunkt i våre nasjonale forhold. Vi mener dette best kan gjøres gjennom nasjonal politikk og regelverk, og ikke som resultat av en EU-forordning, heter det i brevet.
Les brevet i sin helhet HER.
Skiller seg ut
Norsk politikk og regelverk for restaurering av natur berører skognæringen direkte.
– Norge har forpliktet seg gjennom Montrealavtalen til å restaurere 30 prosent av forringet natur. I utformingen og gjennomføringen av politikk er det allikevel viktig å huske at Norge skiller seg fra mange land i Europa: Vi har mye natur, og ikke minst store, sammenhengende naturområder som er i relativt god tilstand, sier Anne G. Delphin, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.
– EU har en ambisjon om å tilbakeføre store arealer til intakt natur. Dette reflekteres i at EU gjennom dette regelverket har satt mål om å restaurere 20% av alt naturareal. Dette er et langt mer omfattende mål enn det globale målet i naturavtalen. Et mål om å restaurere 20% av alt naturareal i Norge ville være både unødvendig og lite målrettet, understreker Delphin.
Behov for hjemler
En særlig utfordring ligger etter organisasjonenes syn i de juridiske virkemidlene som må til for å sikre at Norges forpliktelser etter regelverket skal kunne oppfylles ved en eventuell innlemmelse. For å nå de ambisiøse målene kan det bli nødvendig med regelendringer som påvirker grunneiers disposisjonsrett over egen eiendom. I EØS-notatet om saken fremgår det at det kan bli nødvendig med lovhjemler som gir staten rett til å restaurere natur på privat grunn, eller pålegge private å gjennomføre restaureringstiltak.
Etter det vi kjenner til har Miljødirektoratet allerede fått i oppdrag å utrede juridiske virkemidler for økt restaurering av natur. Det skal etter vårt syn tungtveiende grunner til for å innføre så inngripende lovhjemler i norsk rett, sier Delphin.
Ikke del av EØS-avtalen
I brevet som nå er oversendt påpeker Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norges Bondelag at Naturrestaureringsforordningen ligger utenfor EØS-avtalen.
– Naturforvaltning er ikke en del av EØS-avtalen, og sentrale regelverk som f.eks. EUs fugle- og habitatdirektiver er ikke innlemmet i norsk rett. At enkelte EU-regelverk med betydning for forvaltning av natur er innlemmet kan ikke brukes som argument for å innlemme naturrestaureringsforordningen i sin helhet.
– Våre organisasjoner mener at et samarbeid med EU kan være fornuftig på mange områder, samtidig som det er viktig å respektere EØS-avtalens grenser. Det vil innebære en betydelig utvidelse av EØS-avtalens virkeområde å innlemme naturrestaureringsforordningen som del av norsk lovverk, understreker Delphin.
Uklok forpliktelse
Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norges Bondelag oppfordrer regjeringen til å respektere EØS-avtalens grenser.
– Den nylig framlagte naturmeldingen er et svar på hvordan Norge vil følge opp den globale naturavtalen og peker ut retningen for det videre arbeidet med naturrestaurering i Norge. Et første og grunnleggende skritt er å klargjøre omfanget av naturarealer som er forringet eller ødelagt. Det ville være uklokt av Norge å forplikte seg til å følge EUs politikk og regelverk om naturrestaurering før vi engang har en slik oversikt på plass. Vi oppfordrer regjeringen til fortsatt å utarbeide egne bestemmelser på naturområdet, tilpasset norske forhold og behovene i norsk natur, avsluttes brevet.